Husmora er den første til å innrømme at matlaging ikke er av hennes sterkeste sider. Men med årene har hun lært seg å bli en tålelig bra husmor som glimter til innimellom. Glimtene er gjerne forbundet med chilli, hvitløk, pasta eller annet som ikke kan betegnes som norsk mat. Men i går ville husmora gjerne ha noe norsk, til ære for svigermor som skulle innta sin for denne gang, siste middag i Myraheimen. På menyen sto kjøttkaker i brun saus (alt laget fra bunnen av), kålstuing (også hjemmelaget), samt den gode, gammeldagse brødpuddingen.
Husmora skred til verket med liv&lyst, men har blitt mindre lysten etter sin feltstudie. Ikke fordi det smakte vondt eller rart eller på noen måte var mislykket, men fordi det tok halve ettermiddagen. Hvordan er det mulig at såkalt enkelt husmannskost tar så lang tid å lage?
Man bøyer seg i støvet for de gamle husmødrene. Vel hadde de nok mere tid enn dagens mødre, men at de orket å tilbringe så mange timer på kjøkkenet, dag ut og dag inn, er rett og slett en bragd.
Å, kjenner meg veldig igjen! Skulle lage gryte med rødvinssaus samt sjokolademousse 1. nyttårsdag. Og regnet med at det skulle gå greit og at jeg til og med skulle rekke å gå en tur før middagen. Den som sto pal på kjøkkenet fra midt på dagen og så vidt ble ferdig til gjesten kom, det var meg...
SvarSlettHeidi: ja, jeg syns ofte at disse "gammeldagse" rettene tar uforholdsmessig mye tid å tilbrede med tanke på hva man får igjen!
SvarSlettBle maten god, da?
Deilig husmor, jeg lar meg inspirere så søndag braker det løs her og, hi hi=;-))
SvarSlettGryta fra Burgund ble veldig god. Skulle bare mangle med både rødvin og biff og andre godsaker. Moussen var en Nigella-oppskrift med marshmallows og mørk sjokolade. Den ble VELDIG mektig. ;o)
SvarSlett