Spell den låta!

Husmor har en ukjent musikalsk fortid. I likhet med mange andre barn av 70-tallet, var det nesten obligatorisk å spille i korps. (I dag er det nesten ingen som gidder å melde ungene sine inn i korps, men det er en helt annen historie!) Altså: husmor ble ansett av sine foreldre for å være musikalsk. Derfor ble det korpspilling. Det var notekurs og øvinger og mye marsjering i mai, men etterhvert var det ut med saksofonen og inn med noe annet.

Men i mange år har husmor hatt en drøm. (som hun tror hun deler med flere) Hun ville så gjerne lære å spille gitar. Tenk så kjekt å kunne klimpre frem noen låter i ny og ne. Det aller beste ville selvfølgelig være om husfar kunne dra frem gitaren i de mørke høstkvelder, men i mangel av denne settingen, bestemte husmor seg for å ta gitaren i egne hender og melde seg på kurs i fjor høst. Det ble en morsom og slitsom opplevelse. Av erfaringer kan nevnes:
1) det gjør innmari vondt i fingertuppene etter noen dagers øving
2) det er innmari vanskelig å huske grepene
3) gitarlærere har en tendens til å overvurdere forsamlingens samlede kvaliteter

4) "Se torsken" er muligens ikke den morsomste låta å øve på
5) det er egentlig fryktelig vanskelig å spille gitar

Og der står saken. Etter intens øving i et halvt år stoppet det litt opp. Allikevel: husmor kan mye mer om gitarspilling nå, enn det hun gjorde tidligere. Og om et par års tid kan det hende at hun faktisk er i stand til å dra en låt. Helt på egen hånd!