Takk!

Dette er en takk til alle

• som holdt ting skjult til det siste
• som møtte meg med flaggborg
• som organiserte, gjorde innkjøp og rigget
• som lagde mat og kaker
• som kjøpte vin
• som sa seg villig til å komme, selv om de reiste i 70 mil
• som spilte inn morsomme videohilsener
• som holdt taler
• som øvde på minneverdige GP-bidrag i tidenes morsomste quiz
• som danset på benkene og holdt på til den lyse morgen 
• som gadd å høre på tidenes lengste takketale
• som kjøpte flotte gaver
• som spilte på gitar 
• som var barnevakt

Jeg takker dere alle, og mest av alt må jeg takke mannen min

• som lagde tidenes flotteste 40-års fest for frua si.  Og ja. Eller nei. Jeg ante ingenting om at noe slik var i gjære.

Dagen var i går, nå er jeg 40 år. 
Festen var på lørdag, og siden har jeg bare smilt.
Jeg er glad, rørt og lykkelig. 

Og så lurer jeg på når jeg skal begynne å føle meg skikkelig voksen. 

For ordens skyld..

Jeg har ikke tatt vekk kommentarene dere har gitt i de to foregående innleggene her. Blogger har rota det skikkelig til de par siste dagene, gitt. Er lei meg for alle fine kommentarer som forsvant ut i verdensveva.

Ønsker dere ei finfin helg. Jeg har barnefri og er rastløs. Hva gjør du når ungene ikke er her in persona? Antagelig burde jeg ha gjort det jeg ellers drømmer om å gjøre: lese bok og slappe av. I stedet spinner jeg rundt som en jojo. Vi folk er rare! 

 Bilde fra Morguefile

Jeg - en mullamamma

Mulla kommer fra ordet mulla på urdu via persisk, opprinnelig det arabiske mawla som betyr mester, venn. (wikipedia)

For egen regning kan jeg legge til at en mulla ofte kan oppfattes som en litt streng veileder. Der er jeg. Og det får konsekvenser for ungene mine. 

• Selv om det er sol og fint vær og ellers mye som skjer er det ikke noe alternativ å droppe en aktivitet på ettermiddagen fordi man har lyst til å gjøre "andre ting". Noen har investert fritida si for å trene mitt barn. 

• Aldersgrense for mobiltelefon her i huset er 10 år. Grensa er udiskutabel. 

• Vi spiser ikke is hver dag fordi det er sommer.

• Deltakelse i sosiale møteplasser på nettet er avhengig av hvilken møteplass det er. Facebook har aldersgrense 13 år. Det retter vi oss etter. Konto på MSN er godkjent under tvil. 

• Jenter på 11 år trenger ikke spesielt mye sminke. Litt mascara en sjelden (pynta gang) kan tillates. 

• Å gå i 17.mai tog er en selvfølge. Barnetoget er en institusjon vi respekterer og støtter opp om fordi det minner oss om vår egen historie. Først i 10.klasse tillates det fravær. 

Poenget mitt med dette innlegget er ikke å kritisere andre foreldre for de valgene de tar innad i familien. Fra mitt ståsted handler det mest om to ting: 

Ungene skal forstå at valgene vi gjør får konsekvenser. Og: jeg vil at de skal  være barn lengst mulig. Jeg innser at barndommen er i stadig endring, og av og til må også en mullamamma revurdere sine standpunkter. Alle har rett til å bli hørt, ikke minst ungene.

Men foreldrerollen innebærer først og fremst å bestemme. Litt mildt press for å få barna til å ta de rette valgene hører også til. Noen ganger blir du upopulær, ja til og med stempla som "teit". Det får en mullamamma tåle. 

Barndommen er i konstant endring. Foreldrerollen må du først og fremst finne ut av sjøl. (Bildet er lånt fra The Graphics Fairy)

På hvilke områder er du streng?

Hvorfor er de så kjedelige?

Hvert år skjer det samme. Jeg jakter fremdeles på sånne posisjonsputer til noen utestoler som vi kjøpte for flere år tilbake. En ting er at de koster skjorta. Men hvorfor er de så kjedelige? Har dere tips til hvor man kan få tak i noen fine? 

 Livet hadde vært enklere dersom jeg ikke var så kresen og likte rutemønster.

Kvinneliv i forskjellige tapninger

Jeg har lest "Sommeren uten menn" av Siri Hustvedt. Dette var kanskje den boka jeg så mest fram til å lese akkurat i vår. Siri Hustvedt berører i alt hun skriver. Hun mestrer den nesten litt usannsynlige kunsten å skrive både lett og intellektuelt på samme tid. Jeg tenker at hun er en ordsmed, setningene er så ... fullendte. Hun beviser nok en gang at skriving også i aller høyeste grad dreier seg om godt håndverk.

Underveis i "Sommeren uten menn" lurte jeg mye på hva jeg syntes. Jeg hadde høye forventninger og jeg tok meg i å lure på om de ble innfridd. Men så skjer det noe med meg. Jeg lar meg rive med, jeg er i fortellerens grep, og etter at jeg er ferdig tenker jeg at denne boka vil leve lenge i meg. Det er, når alt kommer til alt, ikke mange bøker jeg kan si det om. 

"Sommeren uten menn" skisserer dypest sett kvinneliv i mange forskjellige tapninger.  Det handler om Mia, en kvinnelig poet i 50-åra. Mia har i "alle år" vært gift med Boris, sammen har de en voksen datter, et godt liv. En dag forteller Boris at han trenger en pause. Pausen er en kollega, vakker, fransk og 20 år yngre enn Mia selv. Hvilken klisjé! 

Mia får et sammenbrudd, og etter et opphold på et mentalsykehus drar hun hjem til sin barndoms by og til moren og hennes mange venninner på aldershjemmet. Hun leier seg et hus, hun blir nabo med den unge, slitne tobarnsmoren Lola. I løpet av sommeren skal hun også undervise 7 unge jenter
i et poesikurs. Alle kvinner, alle med sine historier å fortelle. De gamle, med sine gleder og skuffelser over livet, sine opprør. Den unge, med den sinte ektemannen, 7 jenter hvis innbyrdes forhold er så skjørt og så styrt av både ytre og usynlige regler. Og Mia selv - hvor står hun? Er veien videre uten Boris tenkelig? 


Det er både glitrende og medrivende, syns jeg. Ingen bok du leser for "underholdningens skyld" en dag på stranda i sommer, men en bok du leser for å bli klokere, ikke minst med tanke på ditt eget kjønn dersom du er kvinne. Helt klart en feministisk bok. Og slutten er langt fra gitt. 

Å bo (Krakow 3)

Når du skal på ferie er det jo av en viss betydning hvordan du bor. Sjøl om vi i mange tilfeller later som det ikke betyr noe (vi skal jo bare sove der..) er det ikke til å komme fra at det setter en ekstra spiss på oppholdet dersom bostedet er ålreit og ikke koster skjorta. Av og til holder ikke standarden hva den i utgangspunktet har lovet. Andre ganger er det bedre enn det du forventa deg. I løpet av årene som har gått, har vi sveipa innom mye rart.
Men også mye bra. 
I Krakow scora vi jackpot. Og nå skal jeg fortelle dere hvor dere skal bo om dere noen gang reiser dit. Men ikke si det til noen. For den nette sum av 2500 kroner for tre netter bodde vi som grever i egen snerten studioleilighet over to etasjer. Det var nesten sånn at vi flytta inn, husbonden og jeg. 

 Herligheten heter Angel Plaza

Og jeg glemte å si at du også har tilgang til spabad og treningsrom.

Holde ut

Russegutt sitter på rommet og spiller russemusikk. Antagelig for å komme i rett mood til helgas store begivenhet. Russemamma liker musikk, men når russegutt dundrer på med den ene syntpopversjonen etter den andre, kan det røyne på kreftene. Akkurat nå: en grusom remix av La Roux "In for the Kill". Hvordan i heiteste er det mulig å lage denne enda mer synta enn det den allerede er? Oppe på kjøkkenet krangler to mindre søsken om små og store viktigheter her i livet og roper "maaaamma" i annenhver setning. Russemamma har lyst til å gjemme seg et sted.
Sånn. Dette var en hverdagsrapport fra Myra i kveld.



Bare hør. Så skjønner dere hvordan jeg har det.