Det begynner å demre for meg

at balansen muligens er i ferd med å dreie seg litt rundt. For mens mor sitter hjemme, drar sønnen på byfest - og det på andre kvelden. Det er fullt mulig at han klarer å få kjøpt seg en øl, med 18- årsdag blinkende i det fjerne november. Jeg vet bare ikke om jeg er klar for dette riktig enda. For å rette opp balansen tror jeg muligens at jeg tar en øl sjøl. Sånn for syns skyld.

(En ørliten oppdatering: han kom hjem 22:15. Han har shoppet klær. Fine klær. Ikke drukket øl. Morshjertet svulmer av stolthet. Fine gutten. Kommer til å klare seg fint. Må hviske. Viktig at han ikke hører meg. Dumme mammaen.)

Sorry, Craig, men jeg blir ikke tent..

Håper dere la merke til det fiffige ordspillet der ;-) Av alle små og ubetydelige ting man skal irritere seg over, er turen nå kommet til Rema 1000 og "Grillkongen Craig." Jeg syns hele konseptet er utrolig dølt og teit og blir ikke det minste fristet av Craig. Ikke er det spesielt rimelig heller. Jeg er for mangfold i vareutvalg, og liker veldig dårlig at så og si all grillmat og grillstæsj som nå selges på Rema 1000 er dekorert med harry flammer som liksom skal piffe opp det hele.
Sånn. Nå er det sagt.

Kan det muligens være dirringa

som får gutter til å like å kysse på jentene? Jonas og Per Morten har forsket på temaet og konkluderer med at de fortsatt ikke skjønner poenget med klining.Guttene har bedrevet seriøs forskning med referansespørsmål og respondenter. Rapport finner du her.

Oppsummering av en helg: magisk realisme, dagen derpå og bursdagskalas for "kjeeeder meg"-generasjonen

Fredag: morsom fest. Utrolig deilig (magisk realisme) å vandre det siste stykket hjem midt på natta nå på sommeren.

Lørdag: litt nedtur. Til tross for bare 5 inntatte alkoholenheter (nei, det var ikke 5 halvflasker vodka) får du bare lyst til å zzzove. Fikk heldigvis tatt seg sammen og kjøpt inn det som skulle til for bursdagskalas. Lillesøster topper dagen og blir sjuk med feberhett hode.

Søndag: halve dagen går med til kakebaking. Så blir det selskap. Med et par uttenkte leker regnet vi med at dette skulle gå greit. Men: med 18 (småhormonelle) 10-åringer som er vant til tjo og hopp og sprett og hei, bowling her og aktivitet der, så burde vi ha visst bedre. (Sorry, men jeg er ikke villig til å svi av ei ukes matbudsjett på en slik bursdag.) Noen ga uttrykk for at det var fryktelig kjeeedelig, men hadde ingen bedre forslag til hva som skulle til for at det skulle bli morsomt. "Kjeeeeder meg"-generasjonen er nemlig ganske kravstore, men lite kreative. Trøsten får være at brownies-kaka falt i smak. Neste år forlanger de sikkert caffe latte, men da tror jeg ganske sikkert at vi kutter ut "be alle"-taktikken og legger kursen om.

(Jeg har forøvrig tatt en prat med mitt eget avkom og forklart henne gode spilleregler hva angår skikk og bruk i bursdagsselskaper. Jeg håper hun hørte etter.)

Det beste med helga var spaserturen hjem natt til lørdag. Juni byr på alfor fine kvelder til å sove bort!

Bok: "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Hvem vil huske meg når jeg dør? Dette eksistensielle spørsmålet berører mange, også Mathea Martinsen, en gammel og veldig ensom dame, som hele sitt liv har bodd i samme leilighet sammen med ektemannen Epsilon. Mathea har på mange måter levd livet sitt gjennom Epsilon, han er hennes vindu ut mot verden. De har ingen barn, ingen slektninger, Mathea har aldri hatt en jobb, aldri hatt noen venner. Men noe er i ferd med å skje. Frykten for å dø, ensom og forlatt, tvinger Mathea til å bevege seg ut i verden, til butikken eller i parken, til tross for hennes sosiale angst. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en tragisk, rørende, varm og tankevekkende bok. Nydelig språk og overraskende vendinger. Til alt overmål er den også morsom. Les, les, les denne!

På den andre sommerdagen

og bare for å skryte hemningsløst av meg sjøl: jeg har bada. Ute. Selv om det var overskya og blåste. Det skal nok nevnes at det her dreide seg om et oppvarmet basseng, men allikevel. Den tidligere mammaen hadde stått på land og ventet til ungen var ferdig med å bade. Den nye mammaen har bestemt seg for å delta i langt større grad på det som hun egentlig syns er gøy.
Og å bade ute er gøy! Det er sommer, for pokker! Om været ikke er optimalt, gjør det vel strengt tatt ikke så mye?
Dessuten var det veldig forfriskende.

På den første sommerdagen

har jeg vært sliten, rastløs og tiltaksløs. Fiffig kombinasjon. Men nå har klokka bikka midnatt, og det er allerede den andre sommerdagen. Og i dag har jenta vår bursdag. 10 år! Det er slett ingen ubetydelig alder. Vi har en flott overraskelse som venter i boden. (Dessverre er den ikke myk og sier bjeff.)

Dagens jubilant avbildet på Operataket for noen dager siden