Den siste tida har dagspressen og sladderpressen vært opptatt av kjendiskvinners bruk av Botox. Noen har brukt det, og noen sier det er sannsynlig at de en gang i framtida kommer til å fylle på ei sprøyte eller to.
Det er helt greit for meg.
Det som er mindre greit, er at vi har to døtre som skal vokse opp i denne hverdagen. En hverdag som jo, enten vi liker det eller ikke, blir mer og mer skjønnhetsfiksert. Og rynker er ikke pent, har vi skjønt.
Som mamma til to jenter kjenner jeg litt på dette. Hvordan skal de tro på at de er bra nok en dag der ute i framtida, når "alle" de andre velger å hjelpe naturen litt på vei?
Kjendisdamene hylles for sin åpenhet. Jeg syns de bør tenke mer på hva slags rollemodeller de egentlig framstår som når de svarer på Botoxspørsmålet.
Noen vil sikkert mene at jeg er sur, rynkete og passe misunnelig på de pene damene. Men jeg er ikke det. Jeg vil bare at de skal tenke seg om når journalisten spør neste gang.
Hva mener du? Om Botox og damer, og rollemodeller og sånn?
