fredag 12. oktober 2012

Fredagstanker om foreldrelivet

I ettermiddag har vi sendt jentene av gårde på bussen på besteforeldrebesøk. Og storebror avtjener verneplikta si langt nord.
Det er stille og tomt i huset. 

En vakker dag er det dette som er hverdagen for oss. Nå står vi midt oppe i noe annet. Vi følger opp så godt vi bare kan, med skole og aktiviteter. Det er kjøring hit og dit, og ettermiddagene fylles opp. Ukene og årene går unna, slik de har gjort de siste 20 åra. 

Men hvordan blir det egentlig etterpå? Tankene om et liv uten barn i huset fyller meg aller mest med vedmod akkurat nå. Men når den tid kommer, er vi sikkert klare for noe annet - og annerledes? 


Hvordan tror dere det blir uten barn i huset? God fredag ønskes alle - med eller uten barn!


August Macke: Mother and child








6 kommentarer:

  1. Vi har fortsatt noen år igjen med hektisk aktivitet, men jeg har også tenkt på det - hva søren gjør vi når det bare er oss to igjen her?

    SvarSlett
  2. Det er noen år til, men det er litt sånn - hva svarte skal vi snakke om?
    Noen ganger gleder jeg meg til å slippe torsdagsettermiddager med seks vaskemaskiner og leksepes. Men så tenker jeg at slik jeg nå kan ta meg i å savne nattevåk og små,små unger så vil det komme en dag der jeg ikke kan tenke meg noe bedre enn å ha ungene rundt meg hele tiden.

    SvarSlett
  3. Vi har snakket om det - det er en skremmende tanke. Skal vi sitte som to gamle bikkkjer foran hver vår pc og lukte vondt? Og gi kiden dårlig samvittighet for at han ikke ringer og besøker oss ofte nok?

    SvarSlett
  4. Dette har jeg tenkt på også. Vi har jo bare ett barn, så ingen nedtrapping på noe vis heller. Hun var jo nettopp liten, men plutselig er hun ni og da er det vel kun et lite vips til hun er skikkelig ungdom og så plutselig har hun flytta. Uæææææææææ. Da sitter vel jeg og Mannen og glor på hverandre ha ha ha.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi får lage støttegruppe for forlatte (og livredde) foreldre. *ler*

      Slett
  5. Det er LANGT framme i tid for oss, men eg tenkjer at det blir som no; utfordrande, godt, gøy og kjedelig, akkurat som livet generelt. Eg trur at grunnen til at det er så EKSTREMT godt å vere aleine heime ei lita stund no er fordi vi veit at ungane kjem heim innan kort tid. Det er verre når det blir andre vegen; kort tid saman med ungane, også lang tid utan.

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!