Når bomben går av bare minutter fra en mann, en datter, og naboer som befinner seg i umiddelbar nærhet, er det uvirkelig.
Når bomben går av og hele vårt trygge Oslo ikke lenger oppleves som trygt, er det uvirkelig.
Når døde mennesker befinner seg på kontorer og på gata, er det uvirkelig.
Når politisk engasjerte unge mennesker blir offer for et skrekkscenario uten sidestykke, er det uvirkelig.
Og vi finner ingen ord.
22. juli 2011 er en svart dag - uansett hvem, hva og hvorfor.
Ja, uvirkelig er det rette ordet. Dessverre er det blitt virkeligheten nå, i vårt uskyldige land.
SvarSlettUvirkelig, ufattelig, ondskap.
SvarSlett