Muligens tilløp til krise, men med håp i sikte

Iiik. Jeg var fryktelig flink til å rydde før jeg dro på ferie. Jeg tror kanskje jeg har kastet årets kalenderbok der hver minste lille flik av arbeidsåret 2011 er kartlagt. Ja, da. Jeg er sånn gæmlis som noterer ned i kalender. Jeg synker ikke med telefonen, Google eller andre dingser.

Ja, ja.
Det skal nok gå, på et vis.
Kanskje den dukker opp der jeg minst venter det.


Eller man kan velge å se på det inntrufne som en skjæbnen, i det jeg kom over den fantastiske Personlig almanacka i samme uke. Neppe tilfeldig. 

Det er nesten så jeg håper at den gamle kalenderboka faktisk har forsvunnet. Her er det bare å velge og vrake i farger, moduler, hva som skal være med, omslag og mer. Til og med ukas kunstverk kan plasseres inn. Jeg gir meg over.





Ps. Vil bare presisere at dette innlegget ble publisert før det smalt. En tapt kalenderbok er ubetydelig i den store sammenhengen, selvfølgelig.