at balansen muligens er i ferd med å dreie seg litt rundt. For mens mor sitter hjemme, drar sønnen på byfest - og det på andre kvelden. Det er fullt mulig at han klarer å få kjøpt seg en øl, med 18- årsdag blinkende i det fjerne november. Jeg vet bare ikke om jeg er klar for dette riktig enda. For å rette opp balansen tror jeg muligens at jeg tar en øl sjøl. Sånn for syns skyld.
(En ørliten oppdatering: han kom hjem 22:15. Han har shoppet klær. Fine klær. Ikke drukket øl. Morshjertet svulmer av stolthet. Fine gutten. Kommer til å klare seg fint. Må hviske. Viktig at han ikke hører meg. Dumme mammaen.)
... gjør det! Nyt.
SvarSlettDet går som regel bra;-) Kos deg, du.
SvarSlettHvis du hvisker, hører han deg heelt sikkert ikke! Men flink var han. Og snart sommerjobbe skal han også... :o)
SvarSlettÅh, likte godt oppdateringa der! Skjønner at du er stolt! Man aner vel hele tida at de kommer til å klare seg fint, men man kan liksom aldri vite. Men har du klart å få til en ålreit 18-åring, så har du kommet nesten i mål som mamma. Jeg er sikker på at han klarer seg fint;)
SvarSlettKvar alder har sin sjarm , - og sine utfordringar.
SvarSlettEg legg deg til som følger. Kjekt å følge med andre som har litt store barn.
Ein er nok ikkje heilt ferdig med dei sjølv om dei er 18 år!
...eeehhh, eg meinte sjølvsagt at eg legg MEG til som følger!! Men du er vekommen som følger på min blogg også!
SvarSlettAlle: takk for oppmuntrende ord! Å være mamma og følge gutten inn i voksenlivet medfører mange bekymringer, men også mange gleder. Vil jo så gjerne at de skal klare seg bra, og - dere har helt rett. Det vil som regel gå bra!
SvarSlett