torsdag 3. juni 2010

Bok: "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Hvem vil huske meg når jeg dør? Dette eksistensielle spørsmålet berører mange, også Mathea Martinsen, en gammel og veldig ensom dame, som hele sitt liv har bodd i samme leilighet sammen med ektemannen Epsilon. Mathea har på mange måter levd livet sitt gjennom Epsilon, han er hennes vindu ut mot verden. De har ingen barn, ingen slektninger, Mathea har aldri hatt en jobb, aldri hatt noen venner. Men noe er i ferd med å skje. Frykten for å dø, ensom og forlatt, tvinger Mathea til å bevege seg ut i verden, til butikken eller i parken, til tross for hennes sosiale angst. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en tragisk, rørende, varm og tankevekkende bok. Nydelig språk og overraskende vendinger. Til alt overmål er den også morsom. Les, les, les denne!

3 kommentarer:

  1. Litt trist og morsom på samme tid....notert...men ventelista mi er lang dessverre og uendra i månedsvis nå, huff. Tror du det kan være at all blogginga som stjeler tid fra lesinga??

    SvarSlett
  2. Spennande! Trur jammen eg må ta meg ein tur på biblioteket og se om dei har den. Har eit lite ærend der likevel...No skuldar eg kr 35 for ei tjukk bok som det tok litt lang tid å lesa...

    SvarSlett
  3. Elisabeth: er helt sikker på at det er all blogginga, så produktiv som du er på den fronten!
    sundal: purregebyr er et nødvendig onde. Var det Knausgård?

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!