Bok: "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Hvem vil huske meg når jeg dør? Dette eksistensielle spørsmålet berører mange, også Mathea Martinsen, en gammel og veldig ensom dame, som hele sitt liv har bodd i samme leilighet sammen med ektemannen Epsilon. Mathea har på mange måter levd livet sitt gjennom Epsilon, han er hennes vindu ut mot verden. De har ingen barn, ingen slektninger, Mathea har aldri hatt en jobb, aldri hatt noen venner. Men noe er i ferd med å skje. Frykten for å dø, ensom og forlatt, tvinger Mathea til å bevege seg ut i verden, til butikken eller i parken, til tross for hennes sosiale angst. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en tragisk, rørende, varm og tankevekkende bok. Nydelig språk og overraskende vendinger. Til alt overmål er den også morsom. Les, les, les denne!