Dagens kompliment

Et sånn et det er verdt å spare på.

Mellom all rydding som foregår i Myra-huset om dagen dukket det opp noen gamle fotografier av mor og sønn. Sønn er snart 18 år. Sønn sier til mor: "du ser jo ikke noe særlig annerledes ut, du mamma."

Jeg hopper selvfølgelig glatt over at kameraene den gang ikke kunne skilte med sånn oppløsning som de har nå til dags, og at mange av bildene rett og slett er litt dunkle..

Jippi. Jeg ser ut som en noen og 20-åring!

Bok: Vintage-affæren av Isabel Wollf

Lenge siden siste bokoppdatering, men det betyr ikke at bøkene er lagt på hylla. Snarere tvert i mot, for med lyset kommer også leselysten. I alle fall for min del. Bøker til ettertanke, bøker fordi jeg må lese dem i jobbsammenheng, bøker som er underholdende, give it to me! Jeg tar dem alle, og beklager at jeg ikke har mer tid til å drømme meg inn i en annen verden enn min egen.

Denne boka er ren underholdning. Den er verken dyptpløyende eller berikende på andre måter enn at du har det morsomt i noen timer. Og dét er ingen dårlig egenskap ved ei bok, spør du meg.

Vintage-affæren handler om Phoebe Swift som får sin store drøm opppfylt den dagen hun åpner en vintagebutikk i London. Phoebe er en sjarmerende heltinne og jobber hardt for å lykkes med sin store lidenskap. På privaten, derimot, skurrer det atskillig mere. Phoebe er singel, barnløs og med et vondt brudd bak seg. Og som ikke det var nok, har hun på tragisk vis mistet sin beste venn, noe hun åpenbart føler en enorm skyldfølelse for. Familien ellers består av en mor som er frentisk opptatt av å gjøre seg yngre, all den tid faren har forlatt henne for en atskillig yngre kvinne og attpåtil fått et barn på sine eldre dager. Som dere skjønner står problemene i kø for Phoebe.

Og ja. Det er oppskriftsmessig og klisjéaktig, men det er godt skrevet! Jeg lar meg rive med av Phoebes historie og koser meg med alle detaljbeskrivelser av gamle ekslusive klær som finner veien inn til Phoebes butikk. Jeg lar meg engasjere av hennes famlende forsøk på å skape nye forbindelser med to forskjellige menn, hver av dem så ulike at det er åpenbart hvem hun bør velge. Og heldigvis for Phoebe møter hun en sjelevenn som kan hjelpe henne ut av den krisen hun mer og mer vikler seg inn i.

Men nå kan jeg ikke fortelle mer, for da har jeg røpet hele historien. Les og kos deg! Gjerne på stranda.

Helter

Husmora er i ryddemodus. Etter en intens runde i går kveld kan jeg nå skilte med en ryddig innebod. Og gamle minner dukker opp fra dypet. Se på denne boka jeg fant og den kjekke helten som er avbildet på innsida. Det er jo så hjertet slår et ekstra slag ved synet av denne pur unge mannen som like godt kunne ha vært en rolleskikkelse fra en gammel filmklassiker om soldater og krig og sånn. . Helt objektivt, selvsagt.

Humphrey Bogart og Clark Gable? Nei, trenger ingen av dem!♥♥♥

Vårens rareste eventyr

Rydding av bod. Personlig syns jeg det er kjemperart at det som før vinteren var en sirlig ryddet og velordnet bod i løpet av få vintermåneder forvandler seg til rotete samling av ting du ikke ante du hadde og som du i alle fall ikke får bruk for på denne siden av livet.

Med mindre du samler på "ting til hytta som vi riktignok ikke har ennå, men det blir sikkert ikke lenge til nå..".

Vaffelhjarte

Ukas beste nyhet ble servert av en av mine aller søteste lånere. Hun kunne nemlig fotelle at pappaen hennes holder på å lage film av Maria Parr sin debutbok "Vaffelhjarte". Mulig jeg er treig som ikke har fått med meg dette tidligere, for nyheten er slett ikke så ny. Men "Vaffelhjarte" blir altså til barneTV-serie og sendes fra høsten 2011. Og pappaen er slett ikke hvem som helst. Atle Knutsen har regissert både "Linus i Svingen" og "Jul i Svingen", begge kvalitetsserier av aller beste sort. Jeg gleder meg. Og jeg fikk det som jeg ville.

Rosa fare. På to hjul

Med enorm tiltro til egne ferdigheter (jeg kan sykle, mamma!) observeres følgende lille knott på egen sykkel uten støttehjul og med likblek mamma med hjertet i halsen på slep.
Ferdende bilister og andre trafikanter bes om å trekke unna. Hun kan ikke sykle. Men hun tror det selv. Farlig kombinasjon.

Morgenstund har gull i munn

Som den kjernesunne og spretne familien vi er, hopper vi opp av senga med den største selvfølgelighet om morran. Ingen sure miner, bare sann fryd og glede over en ny dag. Disse bildene ble tatt i dag morges.

Klokka er 7:15, og vi synger "Goood morgen alle sammen, god morgen far og mor, god morgen lillesøster, god morgen stooorebror" med høy røst og roser i kinna.


Det er ett kvarter til vi alle sammen skal dra, 2/3 av ungeflokken er våkne og glade og vi ser frem mot en splitter ny dag. Jiiiihaa!!