Kjipt!

Det er kjipt å være sjuk. Slik har husmor det nå. Kroppen vil absolutt ikke fungere, og det føles som den befinner seg inne i en boble. Vondt i halsen, vondt i magen, og litt feber for å toppe det hele. Det verste er at tiltakslysten forsvinner fullstendig, selv om man (som alltid) har tusen ting å gjøre. Det smarteste er sikkert å krype under dyna igjen og glemme at det er sommer og sol. Sove det av seg, liksom, og vente på bedre tider. Håper de kommer ganske snart!

Trude Mostue Light

Vi har en Trude Mostue i huset. Rettere sagt lille A. A er en sann dyrevenn. Til å være bare 4 år kan hun navnet på bemerkelsesverdig mange dyr og hun kan imitere de fleste dyrelyder med stor innlevelse. Kjærligheten til våre venner dyrene får sitt uttrykk i flere former. Lille A drømmer om besøk i dyrehagen - hver eneste dag. Der skal vi se på pingvinene, sjiraffene og slangene. Når hun skjønner at det ikke blir noe besøk i dyrehagen - ikke i dag heller - så bruker hun store deler av fritida si på å jakte på Mia i Myra - hun vil så gjerne veldig kose. Lille A, altså. Hett tema nå om dagen er turer med Tress, som dessverre for henne, holder hus på Lillehammer. Men snart er det ferie, og lille A har i lengre tid sett for seg turene som store E og lille A skal gå sammen med Tress.

Det spiller forsåvidt ikke noen rolle for lille A hvilket dyr hun velger å utøve sin kjærlighet på. I går var det en mark som fikk gjennomgå. Fra en (sikkert) behagelig ettermiddag i gresset, ble den brått revet opp av Lille A som i lengre tid koste med marken. Husmor tuller ikke, her ble det både kyss og klem for en brun, slimete og feit mark.

Husmor ser for seg at huset etterhvert kommer til å fylles opp med det ene dyret etter det andre. Vi nevner i fleng: fisker, hamster, rotter, og marsvin. Mulighetene er mange. Lille A har mye kjærlighet å gi, og får hun sjansen, gir hun det snart til en frosk nær deg.

Midtsommer!

Selv om vi egentlig ikke liker å tenke på det, så var det altså St.Hans i går , og det betyr at vi er halveis inn i sommeren allerede! Hvor blir disse dagene av, egentlig? Husker vi å kose oss så mye som vi hadde planlagt at vi skulle gjøre? På ren impuls feiret vi St.Hans i går, på godt gammeldags vis. Det er rart med det, vi tar til oss nye tradisjoner (eksempelvis Halloween) mens vi av og til glemmer å holde fast på det gamle. Derfor var det ekstra hyggelig å ta med lille A og lille I til Skårer gård i Lørenskog i går kveld. Her var det ekte St.Hans feiring med salg av rømmegrøt, leker for ungene, trekkspillmusikk, hopping i høyet, tur med hest og sist men ikke minst, tenning av bål. Ungene storkoste seg, så husmor tror bestemt at vi herved har tatt opp igjen en ny, gammel tradisjon!

Vidunderlige Bredow.. og kjedelige Larsson

Katarina von Bredow: Det er mitt liv

Det er få (om noen) som skriver om (ungdoms)kjærligheten slik som Katarina von Bredow gjør det. Denne helga har husmor endelig fått lest den siste boka til Bredow, og nå sitter hun bare og venter på oppfølgeren. Boka handler om 15-årige Jessica som står ovenfor et umenneskelig valg: ta abort eller bære frem et barn som definitivt ikke er planlagt. "Alle" forventer at Jessica velger abort, men for Jessica blir dette et valg som ikke bare angår henne, men også det livet som hun tross alt bærer på. Historien har vi forsåvidt lest før, men Bredows styrke ligger i å skildre de mellommenneskelige relasjonene, personene kryper inn under huden på deg så det holder. Kjære Katarina, kan du være så snill og skrive fortsettelsen på denne historien? Husmor vil så veldig gjerne vite hvordan det går med Jessica og hennes lille nyfødte...

Stieg Larsson: Luftslottet som sprengtes

Etter å ha slukt både "Menn som hater kvinner" og "Jenta som lekte med ilden" var det på høy tid å kaste seg over "Luftslottet som sprengtes". "Jenta som.." var faktisk så spennende at husmor har bevilget seg en pause før hun nå leste bok nr. 3 i denne triologien. Men hvilken skuffelse det ble! Denne boka innehar ikke på langt nær det samme drivet som de to foregående bøkene. Karakterene som har vært med hele veien virker plutselig klisjépregede og historien innehar også en laaaang utgreiing om Säpo. Gjesp. Men nå vet husmor i alle fall hvordan det gikk med Lisbeth Salander til slutt.

Bornholm, here we come!

I år var planen at familien ikke skulle på noen spesiell ferie. Det var på tide å spare penger. Men takket være litt uventede (men vel fortjente) midler, så ble det ferie allikevel. Skal husmor være helt ærlig, så fristet det aller mest med en tur til sydligere strøk. Det er bare det at når man skal ha med seg tre barn så koster det plutselig så veldig mye mer enn om du f.eks har to barn. Så derfor blir det tur til Danmark i år igjen - nærmere sagt til Bornholm! Vi vet hva vi går til, for på Bornholm har vi vært før. Så nå skal vi atter en gang rusle rundt Hammershus, ta en tur til Christiansø, drikke vin på kafé Klint og helt sikkert ta en tur til Brennegårdshaven. Når husmor tenker seg om, så er Bornholm en alldeles utmerket erstatning for "syden".Muligens blir det enda bedre.






(Her er huset vi skal bo i, og med denne stranda rett ved. Bildene låner vi fra Novasol)

Barn=rydding

Fra Mia i Myra kommer det i dag noen tanker om rydding. Det er bare helt UTROLIG hvor mye vi rydder i løpet av en uke i Myra. Skulle husmor tippe, så rydder vi kanskje i overkant av 2 timer hver eneste dag. Det blir 14 timer i uka. Man starter i én ende og ender opp i den neste og da kan man nesten begynne på nytt igjen. Nå om sommeren kan vi med kjekk mine si at vi "blåser i det" og at vi heller vil være ute. Så da går vi ut, og kanskje vi rydder litt i hagen også, før vi går inn igjen og tenker at vi egentlig ikke "blåser i det", så da er det bare å ta fatt igjen. Å ha små barn i huset er ensbetydende med evige ryddeprosjekter. Derfor er det ganske godt når småjentene i Myra rydder litt på egenhånd. Vet dere hva? De syns det faktisk er ganske gøy å rydde - særlig hvis de får støvsuge og tørke støv etterpå. Det er faktisk en tanke å ta med seg i oppdragelsen: gi ungene litt ansvar i ny og ne. Det er det ingen som tar skade av. Småjentene i aksjon. Her blir det fint!

Skolestart!

Det finnes to kategorier foreldre:

a) de organiserte: disse har full kontroll på skolehverdagen til poden. Disse foreldrene leser gjerne neste ukes timeplan på fredag ettermiddag og sørger for at den håpefulle eleven kan gjøre leksene i helga. Så er de ferdige med det, liksom. De sørger alltid for at barnet har tilstrekkelig med skiftetøy på skolen og er kledd for anledningen. Vi bor tross alt i Norge, så da må man regne med både snø, sol, regn og vind på samme dag. Videre har de booket foreldremøter, foreldresamtaler, juleavslutning, sommeravslutning, foreldregrupper og evt. andre arrangementer for ett skoleår av gangen. De møter opp i god tid og har gjerne med en nybakt kake. De følger med på hvem som har bursdag og når, slik at de med sannsynlighetsberegning kan fastslå at barnet blir bedt i bursdag og når det skal skje - og derfor har de også full kontroll på gaver og sånn - i god tid før bursdagen - selvsagt. Poden får med seg sunn , næringsrik og fristende matpakke hver dag, gjerne med litt sirlig oppskåret frukt. Denne er ikke smurt kvelden i forveien og det skal være ferskt brød. Som sagt: disse foreldrene er utrolig organiserte.

b) vi andre: (husmor inkludert) dette er vi foreldre som alltid og uten unntak er på etterskudd med alt mulig som har med skolen å gjøre- og som titt og ofte utbryter "oj ,var det i dag?" For oss er det godt at det nå er skoleferie, for da får vi også litt fri. Med andre ord: "oj-faktoren" blir betydelig redusert.

Derfor tror husmor at Norli retter dagens reklame (ja, den lå i postkassa i dag!!) mot kategori a, altså de organiserte. For ikke søren om husmor vil planlegge skolestarten nå. Vi vil ha SKOLEFERIE, alle mann! Men ellers takk for tilbudet.