Da vi la oss på fredag, var situasjonen vond. Vi visste mye, men allikevel så lite. Lørdag morgen gikk det fra vondt til aller verst. Da det reelle og grufulle gikk opp for oss, gikk vi tom for ord. Samtidig har vi lyttet til ord denne helga. På tv, på radio, på nett. Ord som beskriver de forferdelige hendelsene, ord som beskriver sjokk, sinne, vantro. Ord som beskriver handlinger som har vært planlagt i lang tid. Manifest. Vi søker å forstå. Men samtidig kan vi ikke, og vil vi ikke forstå. Vi vil ikke forstå én manns gjerninger og hans forsøk på å rettferdiggjøre dem. For det finnes ingen mening eller rettferdighet i slike onde handlinger.
Å lytte til overlevende ungdommer er så hjerteskjærende at du nærmest ikke klarer det. Hendelsene de beskriver er utenfor enhver fatteevne. Det er uvirkelig, men samtidig virkelig. En virkelighet vi alle må forholde oss til i lang tid framover.
Vi gråter for ofrene og deres pårørende.
Vi gråter for de som overlevde og som må bære på disse hendelsene resten av livet. Og vi gråter for det lille landet vårt.
Når bomben går av bare minutter fra en mann, en datter, og naboer som befinner seg i umiddelbar nærhet, er det uvirkelig.
Når bomben går av og hele vårt trygge Oslo ikke lenger oppleves som trygt, er det uvirkelig.
Når døde mennesker befinner seg på kontorer og på gata, er det uvirkelig.
Når politisk engasjerte unge mennesker blir offer for et skrekkscenario uten sidestykke, er det uvirkelig.
Og vi finner ingen ord.
22. juli 2011 er en svart dag - uansett hvem, hva og hvorfor.
Iiik. Jeg var fryktelig flink til å rydde før jeg dro på ferie. Jeg tror kanskje jeg har kastet årets kalenderbok der hver minste lille flik av arbeidsåret 2011 er kartlagt. Ja, da. Jeg er sånn gæmlis som noterer ned i kalender. Jeg synker ikke med telefonen, Google eller andre dingser.
Ja, ja.
Det skal nok gå, på et vis.
Kanskje den dukker opp der jeg minst venter det.
Eller man kan velge å se på det inntrufne som en skjæbnen, i det jeg kom over den fantastiske Personlig almanacka i samme uke. Neppe tilfeldig.
Det er nesten så jeg håper at den gamle kalenderboka faktisk har forsvunnet. Her er det bare å velge og vrake i farger, moduler, hva som skal være med, omslag og mer. Til og med ukas kunstverk kan plasseres inn. Jeg gir meg over.
Ps. Vil bare presisere at dette innlegget ble publisert før det smalt. En tapt kalenderbok er ubetydelig i den store sammenhengen, selvfølgelig.
Ikke det at jeg tror dere kjeder dere, men sånn en helt vanlig onsdagkveld (i ei jobbeuke) i midten av juli kan man vel finne sommerfølelsen allikevel.
Du kan..
Drikke rosévin.
Høre på den fantastiske plata "The best of Chet Baker sings"
Lese den siste boka til John Irving (Irving skuffer ikke!)
Løse kryssord
Glo på lyslykter
Morsomme blyanter fra Sweet Lilly
Pute fra Åhlens
Lyslyktslynge fra Indiska
Jeg skal gjøre minst én av tingene i kveld.
Har bare ikke helt bestemt meg enda.
Ha en fin onsdag ettermiddag!
Første del av ferien er over for vår del. Vi har vært heldige med vær-og føreforhold. Jeg får nok aldri helt bestemt meg for hva som egentlig er best, men når været klaffer, er det lite som kan måle seg med den nordiske sommeren.
Den danske vestkysten er i en klasse for seg, syns jeg. Milevise strender som er tilgjengelig for alle.Ingen private strandlinjer eller kaksete boliger. Flott natur. Som jeg skal drømme om denne ferien når vinteren tar oss.
Håper dere har hatt en flott ferie så langt! Det er mye av sommeren igjen, heldigvis!
