Dagens kompliment

Et sånn et det er verdt å spare på.

Mellom all rydding som foregår i Myra-huset om dagen dukket det opp noen gamle fotografier av mor og sønn. Sønn er snart 18 år. Sønn sier til mor: "du ser jo ikke noe særlig annerledes ut, du mamma."

Jeg hopper selvfølgelig glatt over at kameraene den gang ikke kunne skilte med sånn oppløsning som de har nå til dags, og at mange av bildene rett og slett er litt dunkle..

Jippi. Jeg ser ut som en noen og 20-åring!

Bok: Vintage-affæren av Isabel Wollf

Lenge siden siste bokoppdatering, men det betyr ikke at bøkene er lagt på hylla. Snarere tvert i mot, for med lyset kommer også leselysten. I alle fall for min del. Bøker til ettertanke, bøker fordi jeg må lese dem i jobbsammenheng, bøker som er underholdende, give it to me! Jeg tar dem alle, og beklager at jeg ikke har mer tid til å drømme meg inn i en annen verden enn min egen.

Denne boka er ren underholdning. Den er verken dyptpløyende eller berikende på andre måter enn at du har det morsomt i noen timer. Og dét er ingen dårlig egenskap ved ei bok, spør du meg.

Vintage-affæren handler om Phoebe Swift som får sin store drøm opppfylt den dagen hun åpner en vintagebutikk i London. Phoebe er en sjarmerende heltinne og jobber hardt for å lykkes med sin store lidenskap. På privaten, derimot, skurrer det atskillig mere. Phoebe er singel, barnløs og med et vondt brudd bak seg. Og som ikke det var nok, har hun på tragisk vis mistet sin beste venn, noe hun åpenbart føler en enorm skyldfølelse for. Familien ellers består av en mor som er frentisk opptatt av å gjøre seg yngre, all den tid faren har forlatt henne for en atskillig yngre kvinne og attpåtil fått et barn på sine eldre dager. Som dere skjønner står problemene i kø for Phoebe.

Og ja. Det er oppskriftsmessig og klisjéaktig, men det er godt skrevet! Jeg lar meg rive med av Phoebes historie og koser meg med alle detaljbeskrivelser av gamle ekslusive klær som finner veien inn til Phoebes butikk. Jeg lar meg engasjere av hennes famlende forsøk på å skape nye forbindelser med to forskjellige menn, hver av dem så ulike at det er åpenbart hvem hun bør velge. Og heldigvis for Phoebe møter hun en sjelevenn som kan hjelpe henne ut av den krisen hun mer og mer vikler seg inn i.

Men nå kan jeg ikke fortelle mer, for da har jeg røpet hele historien. Les og kos deg! Gjerne på stranda.

Helter

Husmora er i ryddemodus. Etter en intens runde i går kveld kan jeg nå skilte med en ryddig innebod. Og gamle minner dukker opp fra dypet. Se på denne boka jeg fant og den kjekke helten som er avbildet på innsida. Det er jo så hjertet slår et ekstra slag ved synet av denne pur unge mannen som like godt kunne ha vært en rolleskikkelse fra en gammel filmklassiker om soldater og krig og sånn. . Helt objektivt, selvsagt.

Humphrey Bogart og Clark Gable? Nei, trenger ingen av dem!♥♥♥

Vårens rareste eventyr

Rydding av bod. Personlig syns jeg det er kjemperart at det som før vinteren var en sirlig ryddet og velordnet bod i løpet av få vintermåneder forvandler seg til rotete samling av ting du ikke ante du hadde og som du i alle fall ikke får bruk for på denne siden av livet.

Med mindre du samler på "ting til hytta som vi riktignok ikke har ennå, men det blir sikkert ikke lenge til nå..".

Vaffelhjarte

Ukas beste nyhet ble servert av en av mine aller søteste lånere. Hun kunne nemlig fotelle at pappaen hennes holder på å lage film av Maria Parr sin debutbok "Vaffelhjarte". Mulig jeg er treig som ikke har fått med meg dette tidligere, for nyheten er slett ikke så ny. Men "Vaffelhjarte" blir altså til barneTV-serie og sendes fra høsten 2011. Og pappaen er slett ikke hvem som helst. Atle Knutsen har regissert både "Linus i Svingen" og "Jul i Svingen", begge kvalitetsserier av aller beste sort. Jeg gleder meg. Og jeg fikk det som jeg ville.

Rosa fare. På to hjul

Med enorm tiltro til egne ferdigheter (jeg kan sykle, mamma!) observeres følgende lille knott på egen sykkel uten støttehjul og med likblek mamma med hjertet i halsen på slep.
Ferdende bilister og andre trafikanter bes om å trekke unna. Hun kan ikke sykle. Men hun tror det selv. Farlig kombinasjon.

Morgenstund har gull i munn

Som den kjernesunne og spretne familien vi er, hopper vi opp av senga med den største selvfølgelighet om morran. Ingen sure miner, bare sann fryd og glede over en ny dag. Disse bildene ble tatt i dag morges.

Klokka er 7:15, og vi synger "Goood morgen alle sammen, god morgen far og mor, god morgen lillesøster, god morgen stooorebror" med høy røst og roser i kinna.


Det er ett kvarter til vi alle sammen skal dra, 2/3 av ungeflokken er våkne og glade og vi ser frem mot en splitter ny dag. Jiiiihaa!!

Bidra

Med barna kommer dugnadene. Sånn er det bare. Gjennom flere år må du bare regne med å stille opp på alt fra dorullsalg til vindusvask. Som bingovakt eller kakebaker. Du må regne med at atskillige timer og flere ettermiddager/helger går med på å bidra. Har du flere barn må du regne med å bidra på flere fronter, og ja, noen ganger skjer det kollisjoner her.
Sånn er det bare.
Og når du først bidrar, nytter det ikke å hvile på laurbærene særlig lenge. For det er alltid en ny anledning rett rundt hjørnet.

Aner dere en surmulende husmor i bakgrunnen? Jepp. Jeg er ikke blid i dag. Det har sine grunner som jeg ikke skal gå inn på her. Men la meg si det sånn: det hjalp svært lite på humøret at jeg de tre siste timene har vasket fletta av meg sjøl i barnehagen sammen med en håndfull andre som jobbet like hardt som meg. Vi skulle ha vært mange. Da hadde det gått raskere, vi hadde blitt ferdige med det vi skulle og vi kunne til og med ha rukket den kaffekoppen vi strengt tatt hadde gjort oss fortjent til. Men sånn ble det ikke i dag.

Sakset fra ordnett roper vi høyt i kor betydningen av å bidra:

bidra -dro el. -drog, -dratt yte sin hjelp, medvirkning; medvirke: alle bidro med 100 kroner til innsamlingen / rasjonalisering har bidratt til firmaets vekst / en opplysning som bidrar til å løse gåten

Etym.: avl. av dra e. ty.; eg. 'dra, bære hen til

Og slenger med et bilde av den laurbæra du ikke kan regne med å hvile på særlig lenge.

Treat them right!

Det nærmer seg sommer og det er snart tid for å lufte føttene. (vi ser selvfølgelig bort fra det haggelet som kom i dag)

Det er ikke alltid like morsomt å finne igjen undersåttene etter en lang vinter. Mine er i alle fall håpløst tørre, men nå har jeg funnet ut hva som virker best for min del. Jeg syns ofte at fotkremer er både udrøye og koster mer enn de lover, men nå har jeg funnet mitt våpen som både er billig og enkelt og koster under 100-lappen.

Smør tjukt på med hvit vaselin, tre på deg et par sokker og la det stå til. Etter noen timer har du verdens mykeste føtter, og resultatet varer opptil en uke. Dersom du i tillegg er litt flink med en fil, blir det så bra, atte!

Dere som er superflinke og går til fotpleier med jevne mellomrom kan nok se bort fra dette innlegget!

Tommel opp for Britney

• Fordi det er modig gjort
• Fordi hun setter fokus på kroppsfiksering og urealistiske skjønnhetsidealer
  
• Fordi hun ser flott ut
  

Hvis jeg fikk bestemme

skulle jeg starte hver eneste dag med å høre på et regnbuekor av førskolebarn!

Nå har de tatt sine siste skritt..

Livets harde realiteter. Glitterskoene har tatt sine siste skritt. Gjennom to år har de fulgt eieren sin gjennom regn, solskinn, snø og vind. Inne og ute. Hjemme og i barnehagen. Føtter har vokst. Skoene er slitt. En æra er over.

Optimistisk hilsen til de som trenger det!

Puh!

Dagens gladeste jente med 6 lys på en rosa kake. Nå er det skolen neste for lillesøster!

Utakk er verdens lønn

Jeg har vært stor fan av Dilbert i årevis. Scener fra kontorlivet får meg til å le like mye hver gang.

(og ja, i stedet for å bedrive bursdagsforberedelser med liv&lyst sitter jeg på nett og surfer rundt etter alt og ingenting. Mest ingenting.)

Jentegreier

Da jeg var 10 år, var en tur til lekebutikken en lørdag formiddag omtrent det samme som å vinne det store loddet. Jenter nå til dags foretrekker shåpping..
(med motvillig husmor på slep!)

Tanker om daffedress på en fredag

(bilde fra Sarashair.com)

I forigårs fikk jeg observert den i levende live, vårens nye it-plagg, daffedressen. Hittil har jeg observert den i diverse reklamer og tenkt i mitt stille sinn at dette umulig kan være noe som noen vil finne på å gå med. Ikke offentlig, i alle fall. Der tok som vanlig jeg skammelig feil.

Ok. Jeg husker det glade 80-tallet. Og kan komme med noen innrømmelser. Jeg gikk i nikkers, jeg tok hjemmepermanent oppå frisørpermanenten, jeg hadde Millet-jakke i rosa, blått og lyseblått (og tilhørende LDB-brunkrem rundt hele halsen på jakka. Jeg var d.. misunnelig på ei storesøster som kunne skilte med ikke mindre enn fem forskjellige skinnbukser. Jeg tjuvlånte den rosa hjemmestrikka Mohairgenseren hennes og hadde hvit Poco Loco dress som lyste i neonlyset på (dag) diskoteket på lørdager. Kort sagt: jeg gikk i mye rart jeg og. Og har utviklet (trodde jeg) en stor toleranse for hva den ungdommen kan finne på å gå med.

Men jeg kjenner at jeg sliter med daffedressen. Unnskyld at jeg sier det, men det ser bare så utrolig teit ut. Her har vi brukt flere år på oppdragende virksomhet og endelig fått avkommet ut av sparkebuksa, og så opplever vi altså dette.
Men det er også nå jeg skal oppleve ungdommens vrede og få høre "Jammen, du skjønner jo INGENTING!!" Og det er sikkert sant.

Barnebursdag med eller uten strategi?

Det fins flere måter å angripe en barnebursdag på.

1) Fortrenge. Planlegge minst mulig og la det stå til. Selskap gjennomføres etter beste evne.

2) Planlegge. Bruke tid og krefter på innkjøp, aktiviteter og fantasifulle kreasjoner i kakebaking og annet stæsj. Selskapet gjennomføres med stil og innhold, gjerne med et gjennomgående tema.

3) Sette bort. Planlegge minst mulig og la andre ta jobben. Dette alternativet medfører som oftest en ganske tom lommebok og en litt misfornøyd stemning i etterkant. "Herreguud- det kosta såå mye, og jeg er sikker på at vi kunne gjort det like bra på egen hånd". (og hvor hyggelig er det egentlig å vasse rundt blant dvaske pommes frites på f.eks McDonalds?)

Uansett. I helga braker det løs igjen. Jeg er som alltid tvilende til egne ferdigheter som bursdagsarrangør og ender som regel opp med en strategi som blander punkt 1 og 2 på lista, med klar overvekt av første alternativ. Det betyr ikke at jeg aldri har prøvd.

Jeg husker en bursdag hvor jeg nærmet meg strategi 2 når det gjaldt kakebaking og pynting.
Da ble jeg beskyldt for å ha laget en håndballbanekake i stedet for en fotballbanekake (sant) og det endte opp med at de fine seigmannfotballgutta (som jo egentlig var håndballgutter) ble tent på med de levende t-lysene som brant så fint på det oppdekkede bordet. Dernest tok serviettene fyr og brusen i champagneglassene ble brukt til instant brannslukking. Så mye for strategi 2.

Aner ikke hvordan det går i helga, men er helt, helt sikker på at det ikke blir fantasifulle kreasjoner som dette.

(flotte alternativer fra Freia)

Hvilken strategi velger du når de søte små skal feires?

Bok: Legenden om Sally Jones av Jakob Wegelius

Av alle leste bøker i det siste, sitter denne som et skudd! Legenden om Sally Jones er en skikkelig røverhistorie, på godt og vondt. Den ligner nærmest en ballade, der historien drives frem av den ene hendelsen etter den andre, usannsynlig, kanskje, men akk så gripende. Gorillaen Sally Jones fødes en uværsnatt i Kongos indre jungel. Hun kidnappes etterhvert av belgiske offiserer på tjuvjakt og blir tatt med til byen Leopoldville for å bli solgt. Deretter bærer historien videre, fra Istanbul til New York, Borneo, Port Said og Singapore. Sally Jones læres opp til å utføre tyverier såvel som tryllerier og det for mennesker som vil henne alt annet enn godt. Det er trist og medrivende, men ender heldigvis med en lykkelig slutt for vår heltinne som finner sin sjelevenn i kokken Koskela. Handlingen er lagt til koloni-og imperietiden (ca 1900). Jakob Wegelius vant den svenske Augustprisen i 2008 for denne boka, og det er lett å skjønne hvorfor. Dette er et eventyr som du kommer til å huske lenge!

Fotoshoot

Exit påskeferie

Klar for bakken? Synger og traller når hun får på seg ski..

Liten tapper tass som nok syns at skiinstruktøren var ei masete kjerring..

Jenta som knuser mora si i all slags utforkjøring..

Det endelige beviset på at husmora fikk krøpet seg til toppen av et fjell. Nedover var det bratt..