9. november 1992

På denne dagen for 18 år siden skled det en gutt ut i den store vide verden, til stor jubel for noen og enhver. Især gjaldt dette alle studentene som hadde flokket seg rundt den unge mora for å se på et "glimrende stykke fødselteknikk." Denne teknikken hadde man lest seg til, men ellers var det ikke så mye man visste om små barn generelt og babyer spesielt. "Pytt, sann" tenkte den unge mora, "dette går nok bra." Og det gjorde det. Barnet var spesielt medgjørlig, sov sine timer om natta og var ellers i usedvanlig godt humør - støtt. Gutten vokste til, og det gjorde mora og. Det var studier som måtte påbegynnes, det var jobb som måtte finnes, det var barnehager og skole. Økonomien var skral, men  nød lærer enhver å spinne, og heldigvis var det ikke så mye fokus på utstyr den gangen som nå. Det gikk i brukt vogn, brukt tøy, noe nytt. Etterhvert ble det skole, fotball, søsken, familieliv, bursdag og jul, påske og sommerferie, hverdager og helg. Og årene gikk, som de jo pleier å gjøre. Konfirmasjon, moped, kjøretimer. 18, myndig, (nesten) voksen. Det er en helt spesiell dag i dag. Når man skal oppsummere sine 18 år som moder kan det gjøres både langt og kort, men jeg nøyer meg med å si at det har vært et eventyr. Det går ikke én dag uten at jeg takker "noen" i mitt stille sinn for de flotte ungene mine. I dag er det 18-åringens dag. Jeg håper han er like fornøyd med oss som vi er med han.

En stolt mor med sitt lille sjarmtroll. Henholdsvis 7 mnd og såvidt 22 år.