I disse twitretider skulle man jo tro at Nick Hornby har fortalt en historie som virkelig har beskrevet tiden vi lever i. Men dessverre for en viss klovnekunstner kommer nok ikke Nick til å skrive en bok om henne, tror jeg. Det han derimot har skrevet om, er intet mindre enn en sjarmerende historie og Annie, Duncan og den gamle rockehelten Tucker Crowe som i begynnelsen av boka framtstår som litt av en legende. Duncan er svoren Tuckerfan og Annie følger med, så godt hun kan. "Juliet" er en av sangene fra Tuckers karriére og da det etter mange års totalt stillhet slippes en akustisk versjon av denne, raser debatten på fansiden hvor Duncan er administrator og meningsytrer. Mens "alle" andre er skjønt enige om at denne versjonen er for litt av en godbit å regne, er Annie muligens uenig. Og det skriver hun om.
Her kan jo ikke røpes så mye mer av historien, men at gamle rockehelter etterhver fremstår i nytt og levende lys er ingen overdrivelse. Hornbys skrivestil er slentrende, forseggjort og morsom. Han bringer kanskje ikke så mye nytt med seg inn i forfatterskapet med denne boka, men det gjør liksom ingenting. Og ja takk, jeg vil gjerne ha en ny, solid, britisk filmatisering av denne boka også. Skal tro hvem som får hovedrollen som Tucker Crove?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.
Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!