Den store klassefesten..

Det var en gang noen driftige jenter som bestemte seg for å lage klassefest for klassen sin. De planla og de planla og fikk til og med låne skolens samlingssal til festen. Disse jentene hadde noen foreldre som sikkert hørte litt av hvert om klassefest, men som slettes ikke hørte godt nok etter. Dagene gikk og planene skred frem. Jentene fordelte oppgaver og laget laaange lister med mat og kaker som skulle medbringes til festen. Alt dette skulle jentene lage selv, og én dag ble invitasjonen sendt ut til klassen. Inntektene fra klassefesten skulle gå til SOS Barnebyer og barna på Haiti. Det skulle være loddsalg og annet salg, bestemte jentene.

Tre dager før ringte den ene mammaen til den andre og sa: "har du hørt at det er vi (altså jentenes foreldre) som skal arrangere festen?" Panikk var å spore i den andre enden. Den andre mammaen hadde slett ikke hørt noe som helst, og bestemte seg for å ringe til klassestyrer. Var klassefesten virkelig ikke i skolens regi slik foreldrene i all sin enfoldighet hadde trodd? "Nei", svarte klassestyrer "dette er noe som jentene har funnet på helt på egen hånd." "Driftige jenter, foressten!".

Ingen (og slett ikke skolen) hadde nevnt for mammaene og pappaene at det nok var lurt med en hjelpende hånd når man steller til fest. Særlig når festen foregår på en fredagskveld i februar, og planene både betinger tilsyn fra voksne samt medbragt mat og drikke.

Slik gikk det til at husmødrene fra Myra i morgen kveld er å finne i en samlingssal på skolen, med medbrakte kaker og loddbøker. Det var kanskje ikke helt etter planen, men mye bedre enn alternativet : 24 fjerdeklassinger på klassefest hvor ingen voksne var i nærheten.. Det hadde blitt jubalong, det!