To såre bøker om oppvekst og en liten perle om moderskapet..

Lest og likt veldig godt siden sist: to oppvekstskildringer hvor alkoholen spiller en avgjørende rolle, og en liten tegnet roman om det å være mor, feminist og (engstelig) forelder:

Mikael Engstrøm: Isdragen
Det er kanskje grunn til å tro at denne boka har biografiske elementer i seg, all den tid hovedpersonen heter Mik. Om det vet husmor intet, og det har heller ingen betydning i denne sammenhengen. Mik er 12 år og bor sammen med broren Tony og sin svært alkoholiserte far. Det er Tony som sørger for at tilværelsen henger sammen, han lager mat og betaler regninger. Ikke uventet griper barnevernet inn, og Mik flyttes i første omgang til tante Lena som bor ute på bygda. Sakte, men sikkert bygges et nytt liv for Mik - et liv som han trives med, helt til barnevernet nok en gang griper inn med en mer "permanent" løsning. Mik plasseres i et fosterhjem (av den dårlige sorten) og tilværelsen blir atter en gang uutholdelig, og Mik bestemmer seg for å rømme tilbake til Lena. Denne boka er rørende, tankevekkende, morsom, og trist. Regn med å gråte en skvett.

Åsa Linderborg: Meg eier ingen
Dette er en perle av ei bok! Åsa Linderborg har skrevet om en rørende skildring om oppveksten sin i Västerås - om en alkoholisert alenefar som gjør sitt beste - om klassekamp og barndom. Åsas pappa jobber som herder på metallverket. Ingen er så stolt av pappaen sin som Åsa, men etterhvert forstår hun at alkoholen spiller en for stor rolle i farens liv. Med den kommer også skammen: skammen over å ikke være som "de andre". Til tross for farens alkoholmisbruk klarer han å opprettholde en viss standard, og som leser sitter du igjen med et inntrykk av at faren virkelig prøver - at han egentlig bare vil det aller beste for ungen sin. På spørsmålet om hvorfor moren velger å forlate Åsa hos faren til tross for hans alkoholmisbruk, svarer hun ganske enkelt: "Jeg syntes så synd på han, så jeg gav han det fineste jeg hadde".. Fram med lommetørklet dersom du skal lese denne boka!

Joanna Rubin Dranger: Alltid beredt til å dø for mitt barn
Dette er en atskillig muntrere bok enn de to foregående. "Frøken Makeløs" har blitt mamma og moderskapet beskrives i muntre og gjenkjennelige vendinger. Her beskrives møtet med de fødselsforberedende kursene, ("pappaen er kjeeeempeviktig") fødselen (hvorfor fortalte ingen at det var så j... vondt?) ammepolitiet, engstelsen for alt som kan skje, sinnet over barnet som driver deg til vanvidd, gleden over den lille gullklumpen, osv osv. Les denne! Tegningene er detaljerte, morsomme, og som sagt: gjenkjennelige!! Fin, fin gave til den nybakte mammaen eller for den som vil minnes hvordan det egentlig var!