Lille A fyller 5 på mandag. I morgen starter "bursdagskjøret" med kake i barnehagen, barneselskap på lørdag, før vi avslutter feiende flott med nok et selskap på mandag. Lille A er i ventemodus - hun skjønner ikke helt hva som kommer når og har hun egentlig bursdag i morgen? Storebror er i et annet ventemodus. Påskeferie, mopedlapp og en forventning om å bli voksen. Husmor er i vemodmodus. Tida går så fort, veslejenta er ikke fullt så liten lenger, storebror er ute av redet om et par, tre år, og hun i midten er sannelig halveis til voksen, hun også. Tida går som sagt fort. Bo Kaspers Orkester synger om de som allerede er ute av redet. Lytt og kjenn på følelsen av at vi må passe på å leve sammen med ungene våre nå. Om noen år er de ute på egen hånd.
Det går visst fort med egne barn ja.. Syns det er helt utrolig at Adrian blir 4 til sommern og han har jeg jo vært mye sammen. Og det føles som i fjor at Agnes var på SB sammen meg, men men.. Så jeg lurer på hvor fort det kommer til å kjennes ut med mine unger når jeg får de. :D Men er noe jeg gleder meg veldig til. :D
SvarSlettHuff ja, det er litt vemodig når de vokser til. jeg savner det å ha småbarn - det er ikke alltid samme sjarmen med tenåringen på 6 år og den snusfornuftige politikerspiren på 10... men - det er jo hyggelig også, kanskje er det like vemodig at vi blir eldre selv?
SvarSlettCathrine: egentlig er det litt av begge deler: i det daglige virker det som at det ikke går så fort, men samtidig så flyr jo årene som bare det. Rare greier det der:) Du skjønner hva jeg mener når du er midt opp i det sjøl!
SvarSlettFru S: fnis. Syntes det hørtes veldig sjarmerende ut med spira på 10 år. Ellers er jeg enig med deg. Det er vemodig å innse at man ikke lenger kan betegnes som "ung og lovende"..