Peace eller Peas

Når Dagbladet på nett velger å bruke tid og krefter og journalistisk dømmekraft på å lage en sak om hvorvidt Jagland sa "peace" eller "peas" i talen sin, så kjenner husmora at hun er usigelig trøtt av et mediesamfunn som er mer opptatt av å lage tabloide overskrifter enn å opplyse, være objektive og bidra til konstruktiv offentlig debatt.

Dersom det er dette dagens journalister tilegner seg i løpet av studiet, blir man ikke imponert. Enda verre er det å tenke på det nettopp er dette mediesamfunnet som ungene våre skal vokse opp i. Hvordan i all verden skal man klare å oppdra samfunnsengasjerte og kunnskapsrike barn dersom det slike oppslag som defineres som journalistikk anno 2009?

Forøvrig virker det som om Dagbladet har den store "Nå skal vi ta Jagland-dagen". Dette er slett ikke det eneste oppslaget som har vært å lese i dag. Makan.

Ukas råd

Fant man i siste utgave fra "Kamille": en småstresset småbarnsmor gruet seg til ukene før jul med påfølgende julefeiring hvor hun aldri følte at det ble tid til henne. Rådet til henne var som følger: prøv å være i situasjonen. Fokuser på det du gjør akkurat nå, og ikke tenk på alt du skal gjøre.

Aner vi at det er lettere sagt enn gjort?

For mye av det gode? (og jammen blir dyrt også!)

Du vet med sikkerhet at elektrikeren har vært i huset ganske (for )mange ganger når lillesøster sier til sitt opphav når han kommer inn gjennom inngangsdøra: "Åå, er det deg? Jeg trodde det var Øystein, jeg..".

Fra husmor til husmor

Årets julegave til seg selv:

Fuglemater med sugekopp, slik at den kan festes f.eks utenfor et kjøkkenvindu, der ingen katter rekker opp, uansett hvor hardt de prøver. Fra Born in Sweden til den nette sum av 129,-

Lest!

Here we go again:

Marie Desplechin: Aldri tilfreds (Auroradagbøkene)
Denne boka beskrives av forlaget som en tenåringshybrid mellon Nemi og Bridget Jones. Det er en svært god beskrivelse som treffer blink etter husmoras mening. Aurora har et dødskjedelig liv. Faktisk så kjedelig at hun bestemmer seg for å skrive dagbok om det. Vi følger den frustrerte tenåringen gjennom et helt år, og her er det saftige beskrivelser om teite familiemedlemmer, forelskelse, svikefulle venninner, gørrkjedelig skole og så videre. Men tro ikke at det er bare mørkt. For i neste sving leker livet igjen, i alle fall for en stakket stund. Anbefales herved.



Lars Mæhle: Landet under isen
Bragepris-nominert fantasyroman/krimroman som like godt kunne ha stukket av med seieren. For dette var spennende, og 550 sider var lest på én, to, og tre! Etterforsker fra Kripos, Magne Jerstad, blir tilkalt til Smalvik etter et mystisk knokkelfunn. Alle antar at det dreier seg om levningene etter fire savnede ungdommer som forsvant for et år tilbake. Boka veksler mellom nåtid og fortid, mellom to parallelle verdener - Smalvik og Landet under isen- og historien flettes elegant sammen slik at de smelter sammen til slutt. Den utvalgte, men meget motvillige Leo Rubin må kjempe mot sterke makter i sin søken etter sju protokoller som skal redde "utenomverda" fra mørkets krefter. Husmor kan i prinsippet styre sin begeistring for fantasyromaner, men denne boka er absolutt en av unntakene. Hurra.

Ingvar Ambjørnsen: Opp Oridongo

Det har blitt sagt om Ambjørnsens nye roman at han har skapt en ny, men eldre utgave av "Elling". Husmora er ikke sikker. Men like fullt er dette en god bok for alle Ambjørnsen-tilhengere. Hovedpersonen, Ulf Vågsvik er innflyttet søring på et lite sted nordpå, og samtidig som han forsøker å være én av dem, er han like gjerne i opppsisjon mot befolkningen på det lille stedet. Ulf har blitt samboende med Berit, men er sykelig sjalu og trekker seg like gjerne unna henne, som han trekker seg unna sine sambygdinger. Gradvis går det opp for leseren at Ulf har flere sider enn det som direkte skildres, og alle av dem er ikke like sympatiske. Historien tar en dramatisk vending da en nyinnflyttet familie fra Nederland plutselig rammes av en stor tragedie. "Opp Oridongo" er ikke fullt så lett å komme i gang med sammenlignet med andre bøker av Ambjørnsen. Til gjengjeld rommer den kanskje mer som blir sittende igjen etter at du har lest deg ferdig. Her kan du lese første kapittel.

Karin Fossum: Den onde viljen

Tre kamerater drar på hyttetur. Bare to av dem kommer tilbake. Var det mord eller selvmord? Boka er den niende med etterforsker Konrad Sejer, men de som forventer seg nok en "Sejer-roman" vil bli skuffet. For her er det ingen intrikat mordgåte som skal løses, og Sejer er da også ganske usynlig i bakgrunnen. Det handler om vilje eller snarere mangelen på én til å si sannheten i det man konfronteres med sine egne skjebnesvange valg. Som vanlig skriver Fossum godt om menneskets karakterbrister, men dessverre er det ikke nok til å fenge denne leseren..

Hva er verdt å ta vare på?

Den søteste gutten møtte husmora tidligere denne uka. I anledning Kulturminneåret har vi (altså jobben ) fått tilsendt fine bokmerker med en avbildet dorullprinsesse og med spørsmålet "Hva er verdt å ta vare på?" Den lille gutten (ca 7 år) tenkte seg om en bitteliten stund og kom fram til følgende svar:

a) huset sitt
b) kjæresten sin.
Men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen..

(foto: Liv B. Johansen)

I natt jag drømde..

at det haglet inn 150 kommentarer på et innlegg skrevet av undertegnede. Det skulle ha tatt seg ut. Lurer på hva man måtte skrive om da, egentlig?