Brått
Så var skoleåret over. Det kom brått på. Dagene går i ett, det er lite rom for refleksjoner. I går var det skoleavslutning for eldste Bukken Bruse. Ferdig med videregående. Det er jo ikke det at jeg ikke har visst det. Men jeg har ikke rukket å forberede meg mentalt. Så da stod jeg der i går kveld, med verdens største klump i halsen. Betraktet den flotte ungdommen, i dress, bunad eller penkjole. Hørte på de fine talene. Som handlet om valg, muligheter, døra til resten av livet som plutselig står på vidt gap.
Og det gikk opp for meg at gutten vår er på vei ut. Den lille, blide gutten med grønn Donaldlue og verdens største smil har blitt voksen. Allerede nå har han reist på ferie. Og i neste uke er det jobb, i et halvt år, dersom alt går bra. I januar blir det førstegangstjeneste. Og det er slett ikke sikkert at han kommer til å bo her så mye lenger.
Jeg visste det jo, men jeg var ikke forberedt.
Mellomste og minste Bukken Bruse er ferdig på skolen i dag. Også for dem er en epoke over. Fra høsten av flyttes de over på en splitter ny skole. Det blir bra det, men nye klasser og nye lærere krever omstilling.
Og det må jeg si. Til tross for at vi har hatt elever på 10-B skolen, har vi vært utrolig fornøyd. (Media dekker sjelden det totale bildet) Med lærere, med medelever, med foreldre, med alt. Slik har det vært hele veien. Vi har hatt omsorgsfulle lærere som har sett ungene våre. Som har motivert, heiet på, fått frem det beste i dem. Som står med tårer i øya når ungene forsvinner.
Vi har vært heldige.
Så kanskje er dette innlegget like mye en hyllest til skoleverket vi har møtt, snarere enn enn mors sentimentale betraktninger.
Du skal gi ros når det er grunn til det.
Er det flere enn meg som er sentimental i disse dager?
Jeg kretset oppe på skolen i dag - har alle mine fortsatt på barneskolen, men det er noe med dette med skoleslutt. En veldig dyktig lærer skulle slutte, og jeg stilte meg opp sammen med elevene for å ta farvel. Neste år slutter eldstemann på barneskolen, det blir tøft. Og rart. Og vemodig. Og fint.
SvarSlettVet du, jeg blir jo blank i øya sjøl av å lese dine ord om en gutt som er blitt voksen - så dette er nok ganske universelt. Mine er jo så små - barneskole og en fortsatt i barnehagen. Men alle disse overgangene er merkbare og tåredryppende. Og så kan en se på ungene - hvor klare og offensive de er - (stort sett) for det nye - det som skal komme. Det er vi voksne som gråter....
SvarSlettIkke så sentimental for tida ;) Veslemor fortsetter i småbarnsavdelinga også etter ferien sin ;)) Tjihi. Men takk for skoleverkhyllesten! De er det for få av! :D
SvarSlettFikk klump i halsen nå bare av å lese og tenke...Trollet vårt eer nå plutselig ferdig med andreklasse....begynte hun ikke på skolen nå nettopp da?
SvarSlett