tirsdag 17. november 2009

Leseglæder..

Det merkes at høsten er over oss for alvor og at hodet og resten av kroppen sovner fortere om kvelden. Det husmora egentlig forsøker å si er at det ikke leses så mye som man gjerne vil i disse mørke tider. Men:

Maria Parr: Vaffelhjarte
Bragepris-vinnende bok som husmora endelig har fått lest. I ettertid kan man spørre seg om hvorfor det tok så lang tid, for boka er slett ikke ny. For en perle! For en god historie! Og hvorfor har ikke NRK tatt tak i dette manuset for lengst og lagd en superbra barne-Tv serie ut av det?

Boka handler om de to ni-åringene Trille og Lena. Trille er helt sikker på at Lena er bestevennen hans, men er veldig usikker på om Lena kan si det samme. Vi følger de to oppfinnsomme vennene gjennom et helt år, og her er både glede,oppfinnsomhet, humor og sorg, alt troverdig beskrevet gjennom ni-åringens perspektiv. Blås i at du egentlig ikke liker å lese bøker på nynorsk (eller kanskje du ikke bryr deg om det?) og hiv deg over denne snarest mulig. Med eller uten barn som hører på. Av og til trenger vi å bli minnet om de viktigste tingene i livet.

Cecilia Samartin: Drømmehjerte
Også en bok det har blitt snakket mye om, og som det fremdeles er venteliste på hos bibliotekene. Historien handler om de to kusinene Alicia og Nora som vokser opp i et harmonisk Cuba. Da revolusjonen inntreffer i 1965 skilles Alicia og Nora, Alicia og hennes familie blir igjen på Cuba, mens Nora og hennes familie flykter til USA. Etter mange års atskillelse gjenforenes de to kusinene, gjennom brev og telefonsamtaler. Etterhvert hører Nora Alicias bønn om hjelp og reiser tilbake til Cuba, hvor hun sjokkert blir vitne til et Cuba som ikke lenger er det det en gang var. Fortellingen er gripende, spesielt da Nora vender tilbake til Cuba og med egne øyne får se hvor ille alt har utviklet seg. (ha lommetørkleet klart!)



Marie Hermanson: Den karismatiske soppkongens sønn
Noen bøker fortjener å bli plukket opp bare på grunn av en tittel, og dette er en av dem! Hvordan kan du unngå å bli nyskjerrig? Boka viste seg å være en far-sønn historie av den klassiske sorten. Gunnar vokser opp i skyggen av sin karismatiske far, Holger, som er hele bygdas soppekspert. Kvinner reiser i hopetall hver eneste høst til den gamle husmannsplassen langt inne i skogen, hvor Holger holder sine årlige soppkurs og bedriver forførelsens kunst. Gunnar er stilt på sidelinja, men det er først når faren gifter seg med Madeleine at historien virkelig starter å rulle. Det er en fin historie, men husmora tror at den går i glemmeboka om litt..

2 kommentarer:

  1. Drømmehjerte MÅ jeg lese skjønner jeg, så da er det bare å sette seg på liste på det lokale biblioteket!
    Soppkongen må være en bra bok å lese i pauser osv. siden den virker som en bok av det "lettere" slaget...
    Jeg har jo som kjent masse pauser om dagen....

    SvarSlett
  2. HKH: Les "Drømmehjerte" du! "Soppkongen" er raskt unnagjort dersom du ikke har noe annet å ta deg til!!

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!