16 år har gått siden M så dagens lys på Rikshospitalet i Oslo. Det har vært 16 fine år. Aller best husker vi den lille gutten som ALLTID var blid som ei sol, som har sjarmert alle rundt seg i senk, gutten som var så bedagelig at han satt i vogna si til han var godt over 4 år. Gutten med Donald-lua og røde kinn, som alltid var på parti med de svakeste. Gutten som ville bli fotballspiller, som sykla over fotballbana midt i en kamp, men som trente iherdig og som alltid har hatt mange kamerater. Gutten som er utstyrt med et særdeles godt hode, men som ikke alltid vet å utnytte det. Gutten som er familiekjær og som steller med sine småsøsken og er tålmodigheten selv. (for det meste i alle fall) Gutten som hatet å tape i ethvert brettspill og som alltid visste om en snarvei?
Men nå har fokuset skiftet. Nå er det mopedkjøring, øvelseskjøring, data, dame og ditto. Sånn er det å bli voksen. Vi ser det skjer, men vi klarer ikke helt å følge med.
Gratulerer med dagen! Måtte framtida ligge foran deg!
Da er det bare å gratulere. Fra en som selv vet hvordan det er å vente på november før man fyller år. Men du kan trøste ham med dette: nå som jeg venter på at de tyve skal tikke inn er det ingenting jeg er mer glad for enn at bursdagen kommer sent. Og herfra og ut kommer jeg nok til å prise meg lykkelig for at jeg mesteparten av tiden kan hevde meg selv yngre enn de fleste andre i vennekretsen. For når først atten har blitt passert er det ikke lenger gøy å bli eldre. Så nå som jeg snart er tyve skulle jeg iherdig ønske at jeg kunne vært 16 for alltid.
SvarSlettGratulerer med dagen!
Takk for det! Så hyggelig at du stakk innom bloggen. :)
SvarSlettJeg kjenner igjen det med at det ikke er stas å fylle år etter et visst antall år, ja!
Personlig syns jeg at rundt 25 var den beste alderen! Derfor tror jeg at du har det beste foran deg, du også!! :)