Mulige årsaker til at jeg ikke blogger

Avbildet PC skjerm klokka 22:15. De gule lappene har muligens noe med saken å gjøre. 

In the army now

Jeg har ikke fortalt dere at min førstefødte har trukket i Kongens klær. Men det har han, altså. Av egen fri vilje. Og dratt til Skjold.
Det er en stund siden nå. Vi har ikke sett snurten av poden siden begynnelsen av januar. Det er en rar følelse når fugleungen forlater redet. Melankolien renner i strie strømmer. Men så blir jeg også ganske stolt. Når han ringer hjem og forteller om tøffe tak, helvetsuke og springmarsjer. Om våpen og hårklipp. Og oppreing av senger. (Gutten har aldri snakka så mye på telefonen noen gang.) Og fremdeles er optimistisk. Jeg tror og håper at han trives. Neste helg kommer han på snarvisitt. Vi gleder oss. Like mye som vi gruer oss til han må reise igjen. 

Jeg liker forøvrig Forsvarets "valgspråk". For alt vi har. Og alt vi er. Det ligger mye bak de orda, når du tenker etter.  

Dagens klareste

Mamma i rapportskrivemodus forsøker å avslutte på elegant vis om viktigheten av god kommunikasjon mellom partene: 

...I bunnen av alt godt samarbeid ligger evnen til en åpen og god kommunikasjon...


da følgende sms tikker inn fra datter (11) 


Jeg krever en ny slalomjakke, min er helt herpa

Her er det ikke rom for forhandlinger, nei. Åpen kommunikasjon er det definitivt. 

Vårsjuk

Jeg er vårsjuk! Sjøl om det er vinterferie. 
I dag har jeg gjort nytte for meg utendørs. Det er utrolig hvor mye rask&ræl som samler seg opp ute gjennom en hel vinter. Foreløpig er det for tidlig for blomster ute. Da er det godt å finne trøst i planter som bebuder om en vår.. snart. 

En nyinnkjøpt plante jeg ikke helt vet hva er?(Blomstene er mer lilla enn blå som på bildet her.)

Og påskeliljer

Daredevil

Denne uka har jeg gjort tre ting jeg ikke visste at jeg turte:

1) takka ja til et nytt verv
2) snakka med Mustafa Can
3) skrevet om meg sjøl i positive vendinger


Uansett hvordan alt dette ender, fikk jeg veldig lyst på dette bildet til Bjørg
Bjørg Thorhallsdottir. Jeg tenker at det gir meg mye positiv energi, og at det minner meg om at jeg kan - hvis jeg tør! 

Ha en fin, fin helg, folkens!



 

Starstrucked

Det er vel lov å bli litt starstrucked når man plutselig en helt vanlig onsdag befinner seg midt i en (halvtimes) telefonsamtale med en forfatter fra Stockholm? Og i tillegg har klart å booke han inn til en times foredrag sånn i slutten av mai? Ganske mange ganger tenker jeg at jeg har verdens beste jobb.

Denne mannen har et viktig budskap. Han forteller om en motsetningsfylt hverdag som innvandrer i et fremmed land, og om hvordan dørene lukkes når du ikke behersker hverken språk eller kultur. En dannelsesreise som tar fatt. Og om bibliotekenes betydning for denne reisen. I mai kommer han for å fortelle sin historie på nytt. Jeg er så glad for at han takket ja!

Freske fraspark i feminismens tegn

Hoi, hoi! Marie, 16 år, sier det som det er i dagens SiD i Aftenposten. Du kan lese innlegget hennes her.
Et velfundert innlegg, vil jeg mene. Jenter vil ha gutter som kan noe, og hvis kvalifikasjoner strekker seg lenger enn å spille WOW. 

Som guttemamma kjenner jeg litt ekstra på den der. Har vi vært flinke nok til å følge opp? Til sjuende og sist handler det om læring og ikke minst viljen til å lære.  Ta ansvar. 

Da er kjønnsforskjellene av mindre betydning.